Den nervøse starten
Jeg husker fortsatt den første dagen som kadett. Sommeren 2010, Ålesund havn, et PSV-skip på vei til Nordsjøen. Jeg var 19 år og hadde akkurat fullført første året på nautisk fagskole. Alt jeg visste om sjøfart var teori fra klasserommet.
Kapteinen den gangen – en bister kar fra Sunnmøre – så på meg og sa: "Du kommer til å gjøre masse feil det første året. Det viktigste er at du lærer av dem." De ordene har fulgt meg hele karrieren.
Læring gjennom erfaring
De første månedene som kadett handlet om å absorbere alt. Jeg fulgte styrmannen som en skygge, stilte tusen spørsmål (noen ganger de samme flere ganger), og prøvde å forstå hvorfor ting ble gjort på bestemte måter.
Den bratteste læringskurven var ankerhåndtering. Første gang jeg så en trossebrekk under spenning, forsto jeg hvor farlig dette arbeidet kan være. Respekten for kreftene vi jobbet med satte seg dypt.
Styrmannsårene
Etter tre år som kadett og matros fikk jeg min første styrmannsjobb. Å gå fra å følge ordrer til å gi dem var en omstilling. Plutselig var det andre som så til meg for svar.
Som 3. styrmann hadde jeg ansvar for sikkerhetsutstyret. Livbåter, brannslokking, evakueringsplaner – dette var mitt domene. Jeg tok det på alvor, kanskje litt for mye. Men bedre å være overkvalifisert enn underforberedt når det gjelder sikkerhet.
Veien videre
2. styrmann kom etter to år. Nå hadde jeg brovakt alene, lastansvar, og begynte å se helheten i skipsdriften. Jeg forsto hvorfor kapteinen tok de beslutningene han tok.
Som overstyrmann (1. styrmann) var jeg nestkommanderende. Kapteinen stolte på meg til å ta over ved behov. Ansvaret var stort, men jeg følte meg klar. Årene med erfaring hadde forberedt meg.
Kapteinsdagen
Den dagen jeg første gang satte meg i kapteinsstolen alene – uten noen over meg – var surrealistisk. 15 år med forberedelse, og nå var det mitt skip, mitt ansvar.
Det første jeg gjorde var å samle mannskapet. Jeg fortalte dem at jeg var ny som kaptein, men ikke ny på dette skipet. Jeg ville ha åpen dialog. Hvis noen så noe jeg ikke så, ville jeg høre om det.
Råd til fremtidige kapteiner
For deg som drømmer om kapteinstittelen har jeg noen råd:
Vær tålmodig. Det tar tid, og det skal ta tid. Du trenger erfaringen fra hvert steg.
Aldri slutt å lære. Selv etter 15 år lærer jeg nye ting. Sjøen er uforutsigbar.
Lytt til mannskapet. De ser ting du ikke ser. En god kaptein er en som lytter.
Ta vare på deg selv. Lange turnuser tar på. Bruk friperiodene til å lade batteriene.
Husk hvorfor du startet. På dårlige dager, husk følelsen fra den første turen. Den magien er fortsatt der.
Reisen fra kadett til kaptein er lang, men hvert steg er verdt det. Lykke til på din reise.