Hvorfor sjøfart?
Folk spør ofte hvordan jeg endte opp til sjøs. Svaret er enkelt: jeg ville det. Helt fra ungdomsskolen fascinerte skipsfart meg. Store fartøy, verdenshavene, og følelsen av å være del av noe større.
At jeg var jente var aldri et argument mot. Foreldrene mine støttet valget fullt ut. "Gjør det du brenner for," sa mamma.
Første møte med bransjen
På maritim videregående var jeg én av tre jenter i klassen. Det var uvant, men ikke vanskelig. Gutta behandlet oss som likeverdige – vi delte samme drøm.
Fagskolen var lignende. Flere kvinner enn på videregående, men fortsatt klart mindretall. Jeg la merke til at jentene ofte var ekstra motiverte. Vi hadde valgt dette aktivt, ikke bare dratt med strømmen.
Til sjøs
Min første jobb var som kadett på et tankskip. Da merket jeg forskjellen. Noen i mannskapet hadde aldri jobbet med kvinner før. Nysgjerrigheten var stor – noen ganger slitsom.
Men holdningene endret seg raskt når de så at jeg gjorde jobben. Ingen forventede at jeg skulle løfte tyngre enn de andre, men de forventet at jeg skulle gjøre min del. Det var rettferdig.
Utfordringer
La meg være ærlig: det er utfordringer. Lugarer og fasiliteter er ikke alltid tilpasset blandede besetninger. Noen skip har separate dusjer og toaletter, andre ikke. Man tilpasser seg.
Kommentarer forekommer. Ikke nødvendigvis ondsinnede, men ubetenksomme. "Du er flink – til å være dame." Den setningen har jeg hørt for mange ganger.
Jeg har lært å svare med fakta og resultater. Gjør jobben godt, og de fleste innvendinger forstummer.
Det positive
Det positive langt overstiger det negative. Jeg har møtt utrolig mange støttende kolleger – menn som genuint heier på mangfold i bransjen.
Flere rederier jobber aktivt for å rekruttere kvinner. De ser at mangfold gir bedre arbeidsmiljø og beslutninger. Det merkes.
Og det blir bedre for hvert år. Da jeg startet for åtte år siden, var kvinnelige offiserer sjeldne. Nå møter jeg stadig flere. Vi er fortsatt i mindretall, men trenden er positiv.
Til andre kvinner
Hvis du vurderer maritim karriere: gjør det. Bransjen trenger deg, og du fortjener muligheten.
Noen råd fra min erfaring:
Vær deg selv. Ikke prøv å bli "en av gutta." Vær profesjonell, men autentisk.
Finn mentorer. Både kvinnelige og mannlige. De som har gått veien før kan gi uvurderlige råd.
Dokumenter alt. Både prestasjoner og eventuelle problemer. Det gir deg trygghet.
Bygg nettverk. Det finnes organisasjoner for kvinner i maritim sektor. Bruk dem.
Ikke gi opp ved motgang. Noen dager er tøffe. Men de gode dagene – og de er mange – er verdt det.
Sjøfart er ikke en mannsjobb. Det er en jobb for de som vil, uansett kjønn.